Vilje til å lytte og lære
Det er visstnok et gammelt journalistisk ideal å dø venneløs. Frank Mersland har valgt den enkleste varianten og logget seg ut fra Facebook for godt.
Frank Mersland skriver morsomt om sitt nå oppgitte liv i sosiale medier i en kommentarartikkel i Fædrelandsvennen mandag 15. februar. Mersland fabulerer over all støy, all unyttig informasjon, all meningsløs tidtrøyte som han og hans 310 (tidligere) Facebook-venner åpenbart har drevet med den tiden han fant det tilstrekkelig meningsfullt å bruke tiden i sosiale medier.
Sosiale medier er i sin natur sosiale. De ulike kanalene er arenaer for et mangfold av menneskelig interaksjon, og akkurat som alt annet vi mennesker holder på med, så er mye av det unyttig. Noe er ganske sikkert direkte tåpelig. Men oppi alt dette, så finnes det også det meningsfulle, det nyttige, det engasjerende og det rørende. Slik liv som leves er – både i og utenfor sosiale medier.
Det er ikke sikkert at Frank Mersland – og hans eventuelle likesinnede – føler at de går glipp av noe ved å melde seg ut av det dominerende sosiale nettsamfunnet i verden. Likevel er det med en viss forundring man konstaterer at en journalist, som gjennom hele sitt yrkesaktive liv har levd av å kommunisere, lukker døra og kaster nøkkelen til en av de mest spennende kommunikasjonsarenaene som har dukket opp i kjølvannet av den snart 15 år gamle internettrevolusjonen.
ENKLERE FØR I TIDEN
Naturligvis var livet enklere den gangen papiravisene hadde hegemoniet, den gangen redaksjonens røst var enerådende i det offentlige rom. Den gangen man måtte ha redaktørens tillatelse for å slippe til med et annet virkelighetsbilde enn det den enkelte redaksjon måtte mene var godt nok. Ja, den gangen man kunne kommunisere til massene, uten å bekymre seg nevneverdig om hva massene måtte mene eller være opptatt av.
Naturligvis går det også an å mene at nå ser vi hvor galt det går når massene slipper til i det offentlige rom, uten redaktører og journalister til å tolke og gjengi verden for dem. Nå blir vi belemret med unyttig informasjon om hvilken BH-farge vår kusines tidligere bestevenninne har valgt akkurat i dag, og i tillegg blir vi belemret med venneforespørsler fra folk vi sant å si ikke er sikre på om vi ønsker å ha noe som helst forhold til.
Jo da. Det var enklere før. Men ikke nødvendigvis bedre.
For sosiale medier er også arenaer for substans og kunnskapsformidling. Riktignok må man luke og lete på egenhånd, men det finnes der ute – i hopetall. Fædrelandsvennen selv holder seg jo med en redaktør som åpenbart finner mening i å bruke Twitter – både til humor, substans og dialog. Så det finnes et håp der ute, selv for de av oss som ikke tilhører generasjonen av ”digital natives”.
NÅR OPPLAGET FALLER
Om ikke annet gjør inntrykk, så burde i det minste de ferske opplagstallene for Fædrelandsvennen få Mersland og andre som tviler, til å tenke seg om en gang til. Kanskje skulle han gjenåpne Facebook-kontoen. Ja, ikke bare gjenåpne kontoen og gjenoppta nettpokeren, men også involvere seg aktivt. Søke og lete. Stille seg åpne for utfordringer og undring. Lytte og lære. Kort sagt: ville kommunisere, ikke bare snakke.
Etter enda et år hvor Fædrelandsvennen taper opplag (over 1200 færre aviser hver dag i gjennomsnitt i fjor), så er det forunderlig om ikke journalister og andre medarbeidere i mediehuset makter å vedlikeholde sin nysgjerrighet for de nye mediekanalene som vokser frem. Ifølge TNS Gallups medieundersøkelse er hver tredje nordmann innom Facebook daglig og over halvparten av befolkningen stikker innom minst en gang i uken. Facebook alene har passert VGs papirutgave når det gjelder ”daglige lesere”. Facebook puster VG Nett og NRK P1 i nakken når det gjelder å være den mediekanalen som daglig når frem til flest nordmenn.
Verdens neststørste søkemotor heter ikke Yahoo eller AltaVista lenger. Derimot er søkefeltet hos YouTube som er nærmeste Google på søke-toppen. YouTube er også et sosialt nettsted, skapt for deling.
Slik kan man fortsette å ramse opp: Twitter, SlideShare, LinkedIn, MySpace, Digg for ikke å snakke om det utallet av blogger som fyller rommet etter journalistene som melder seg ut av den nye mediehverdagen.
- Facebook sin sterke stilling i Norge vil få konsekvenser for de norske medienes produktutvikling og inntekter. Sosiale medier tar stadig mer tid og oppmerksomhet, fastslo forskningsleder Knut-Arne Futsæther i TNS Gallup fast da han i høst la frem den ferske oversikten over utviklingen i norske medievaner.
ENDRINGENE KOMMER
Vi som arbeider med sosiale medier i det daglige opplever også hvor sterke og effektive kanaler dette kan være. Men det forutsetter en vilje til dialog, enten du er til stede fordi du vil selge mer, om du ønsker å fange opp nyheter og trender eller om du rett og slett ønsker å kommunisere med dem du har noe felles med. Dette får definitivt betydning også for fremtidens journalistikk.
Peter Horrocks, som er leder for BBC Global News, sier det enda mer direkte:
“Hvis du ikke liker dette, hvis du mener at endringene er for store eller at en annerledes mate å jobbe på er feil for deg, så får du finne deg noe annet å gjøre. Endringene kommer uansett. Du kan ikke hindre det.”
Og om det skulle være noen trøst, Frank Mersland: Sitatet ble funnet takket være Facebook….
